Bokmålsordboka
D 1, d 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en d | d-en | d-er | d-ene |
| en D | D-en | D-er | D-ene |
Betydning og bruk
- bokstavtegnet og språklyden d
Eksempel
- liten d;
- stor D
- (note (2, 1) for) andre tone (1, 1) i C-durskalaen;
- merke for den fjerde i en rekkefølge
Eksempel
- oppgang D;
- del D
- karakter ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
Eksempel
- karakteren D er nest svakeste ståkarakter